Iran slipper løs serier med drone- og missilangrep mot Kuwait og Bahrain (bildet) (Bilde: Bahrain innenriksdepartementet)
Timer senere slapp Iran løs en rekke drone- og missilangrep mot Gulfstatene. Donald Trump Han truet med å viske landet «av kartet». Den islamske republikkens paramilitære revolusjonsgarde gjengjeldte søndag (28. juni) amerikanske angrep rettet mot Bahrain og Kuwait. Iran.
Teheran har truet med at samtaler for å få slutt på krigen vil «stoppe fullstendig» hvis Washington fortsetter sine angrep. Bahrains innenriksdepartement sa at Irans angrep skadet leiligheter nær den internasjonale flyplassen og forårsaket ingen personskader. Departementet la ut bilder av den åtte etasjer høye bygningen, som fikk toppetasjen fullstendig ødelagt, fylt med steinsprut og vinduene blåst ut.
Bahrain er hjemmet til den amerikanske marinens 5. flåte. Basen der kom under gjentatte angrep under krigen. Den skadede bygningen er ikke i nærheten av marinehovedkvarteret i Manama.
Landets utenriksdepartement ga ut en uttalelse som fordømte det det kalte en «farlig eskalering», og avslørte at det Teheran gjorde var «ikke en forbigående handling, eller en isolert hendelse».
Den sa at angrepet var en bevisst tilnærming og et systematisk mønster av gjentatt aggresjon mot kongedømmets suverenitet og sikkerheten til dets borgere.
Kuwait, hjemmet til en stor amerikansk militærbase, sa at de hadde oppdaget og fanget opp to ballistiske missiler. Det er ikke meldt om personskader eller skader.
Vakten har tatt på seg ansvaret for begge angrepene rettet mot Al Assad flybase i Kuwait.
En boligbygning ble skadet i Muharraq Governorate, Bahrain (Bilde: Bahrain innenriksdepartementet)
Den la til: «La motstanderen få vite at brudd på våpenhvilen … vil føre til en fullstendig stans av pågående prosesser.»
Med kontroll over Irans ballistiske missilarsenal svarer Guard kun til øverste leder Ayatollah Mojtaba Khamenei. Det anses nå for å ha enda større innflytelse i den islamske republikken.
USA og Iran hadde allerede handlet streik i løpet av helgen. Det amerikanske militærets sentralkommando sa søndag at den traff iransk militær overvåkingsinfrastruktur, kommunikasjonssystemer, luftforsvarsbaser, dronelagringsanlegg og tunnelkapasiteter.
Dette ble fulgt av et angrep på skipet på sjøen lørdag morgen. Fartøyet, et panamansk-flagget tankskip Kiku, fraktet råolje for Qatars statlige energiselskap, som er en nøkkelforhandler mellom Iran og USA.
I et innlegg på sosiale medier tvitret Trump: «USA har igjen truffet iranske missil- og dronelagringsanlegg og kystradarsteder i strid med våpenhvileavtalen!» sa det.
«USA kan ikke lenger rettferdiggjøres og vil bli tvunget til å fullføre jobben militært,» advarte han.
Trump skrev på Truth Community: «Hvis det skjer, vil den islamske republikken Iran ikke lenger eksistere!».
Hendelsen kom etter at en iransk drone angrep et handelsskip utenfor kysten av Oman torsdag og det amerikanske militæret tok igjen med angrep.
Det amerikanske militæret sa at «Iran hadde en mulighet til å respektere våpenhvileavtalen», men «valgte ikke» da styrkene angrep Kikuyu.
Forsøk på å gjenåpne Hormuzstredet uten direkte iransk tilsyn har ført til den siste kryssilden i regionen.
En multinasjonal maritim organisasjon overvåket av den amerikanske marinen sa lørdag at den ville utvide et kjørefelt for å tillate trafikk inn og ut av Oman, noe som utløste et nytt flammepunkt med Teheran.
Etter krigen insisterer Iran på at det alene skal styre sundet, den trange munningen av Persiabukta som en gang fraktet en femtedel av verdens olje og naturgass.
Til tross for at de sitter i farvannet i Iran og Oman, har verdenssamfunnet lenge betraktet stredet som en internasjonal rute.