I mars 2025 tillot den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA)-ledede Euclid-oppdraget forskere å ta de høyeste oppløsningsbildene noensinne av Melkeveiens tette, lysende senter. En stor gruppe stjerner danner en bule i midten av spiralen, og forskere fortsetter å lete blant disse milliarder av gassformede kuler etter eksoplaneter, eller andre planeter som ligger utenfor solsystemet vårt.
«The Galactic Bulb – den sentrale delen av Melkeveisgalaksen vår – er en stor, kompakt struktur fylt hovedsakelig med gamle, kjøligere stjerner, noe som gir den dens karakteristiske gule farge,» sa European Space Agency. Bildet, tatt i synlig lys, lar forskere finne eksoplaneter og måle massene deres ved å overvåke små endringer i stjernelys over tid gjennom prosessen med mikrolinsing.
ESAs euklidiske bilder fanger opp mer enn 60 millioner stjerner, i tillegg til andre fenomener som tåker, lyse stjernehoper og molekylære skyer som fremstår som amorfe mørke flekker foran lysere områder. For det menneskelige øyet fungerer de forresten som en visuell guide eller pekepinn på den utrolige dybdeskarpheten som bildet faktisk fanger.
«Til sammenligning er Euclids klarhet og følsomhet i synlig lys lik de til NASA/ESA Hubble Space Telescope’s Wide Field Camera,» sa ESA. «Men hvert punkt fanget av Euklid på noen få timer spenner over et område som er 270 ganger større enn Hubbles synsfelt. Å observere den samme euklidiske mosaikken ville ha tatt Keck-observatoriet omtrent 2000 timer.»
Zoom inn på Galactic Bulge Survey-bildet fra ESASky.