Kina er nå en dominerende kraft i å forårsake og dempe global oppvarming. I løpet av det siste tiåret har Kina vært ansvarlig for 90 % av økningen i karbondioksidutslipp som øker den globale temperaturen, har en studie funnet. Men Kina er også i forkant av verdens grønne energiomstilling, og fyller ledervakuumet etter USAs tilbaketrekning fra internasjonale klimaavtaler.
Det er derfor alles oppmerksomhet ble rettet mot Beijings nye klimaløfte, som ble avduket i FN i forrige måned.
På den ene siden går dette løftet et skritt videre. For første gang har Kina satt seg absolutte mål for å redusere utslipp i stedet for å begrense fremtidig vekst. En annen første forpliktelse dekker alle klimagassutslipp og økonomiske sektorer.
Hvorfor vi skrev dette
Kinas nye klimaløfte markerer beskjeden fremgang for et av verdens mest folkerike land. Det viser også hvordan barren for klimaledelse faller.
Eksperter sier likevel at Kinas forpliktelser kommer langt under de sterke målene som trengs for å implementere Parisavtalen for å begrense den globale temperaturstigningen til under 1,5 grader Celsius.
Hva er Kinas nye mål?
I en videotale på FNs klimatoppmøte i New York 24. september kunngjorde Kinas president Xi Jinping at Kina vil redusere klimagassutslippene i hele økonomien med 7-10 % fra det høyeste nivået innen 2035. Eksperter sier at Kinas reduksjoner må være nærmere 30 % for å oppfylle Parisavtalens mål.
«Ambisjonsnivået er veldig lavt» når man vurderer Kinas ansvar under Parisavtalen, sa Lauri Myllyvirta, seniorstipendiat ved Asia Society Policy Institutes China Climate Hub. «Det er spesielt lavt sammenlignet med hva de kan levere, gitt den utrolige rene energiboomen som finner sted i dette landet.»
Dessuten, ved å knytte kutt til ennå udefinerte «topper» i stedet for bestemte år, «risikerer Beijing å skape insentiver for økte utslipp» av regioner og selskaper som ønsker å forankre fossilt brenselkapasitet til en høyere base, sier Myllyvirta.
Xi lovet også at innen 2035 vil Kina øke andelen ikke-fossile brensler i det totale innenlandske energiforbruket til mer enn 30 % og øke vind- og solkraftkapasiteten til 3,6 milliarder kilowatt, mer enn seks ganger 2020-nivået. Eksperter sier at begge målene er konservative.
Kan Kina nå disse målene?
Kinas merittliste viser at landet har evnen og viljen til å nå disse målene. Det er faktisk muligheten til å foreta drastiske utslippskutt, men ledere går forsiktig frem.
«Dette løftet er noe beskjedent,» sier Yanzhong Huang, professor ved Seton Hall Universitys School of Diplomacy and International Relations. «Det ser ut til at de rammer det inn med gulv og ikke tak. … De vil definitivt ikke overlove.»
Kinas raske fremgang de siste årene med å utvide solenergi, vind og andre fornybare energikilder er den viktigste indikatoren på at landet kan redusere utslippene i et raskere tempo. For eksempel lovet Kina i 2020 å mer enn doble sin fornybare energikapasitet til 1200 gigawatt innen 2030, men endte opp med å nå det målet mer enn fem år for tidlig.
«Vind- og solinstallasjoner er på et all-time high,» sier Dr. Huang. «I grønn teknologi har vi utviklet oss fra imitator til innovatør. Vi kontrollerer i hovedsak 80 % av verdens solceller. Fremgangen har vært virkelig fantastisk.»
Gitt disse beskjedne målene, kan Kina lede klimaendringer?
Tidligere har rivaliseringen mellom USA og Kina vært en viktig motivator for Beijings klimaforpliktelser. I dag gjør fraværet av press fra USA det lettere for Kina å sette lave standarder for sine mål samtidig som de fortsetter å komme med sine krav om å kutte utslipp.
I FN nevnte president Xi skrått USAs tilbaketrekning fra Paris-avtalen og sa: «Noen individuelle land går mot strømmen.» I mellomtiden kalte han den grønne overgangen «vår tids trend» og oppfordret ledere til å «styrke vår besluttsomhet».
Når det kommer til klimaendringer, sier Gary Yohe, professor i økonomi og miljøstudier ved Wesleyan University, «USA gjør mer enn å abdisere. Det avstår lederskapet til Kina.»
Men det gjenstår å se om Kina kan fremstå som en sann leder i kampen mot global oppvarming, sier eksperter.
Samlet sett ser det ut til at innenlandske prioriteringer, som Xis fokus på energisikkerhet, driver Beijings beslutninger om klimaforpliktelser.
For å sikre sine innsatser har Kina akkumulert fornybar energi, samtidig som den har utvidet sin kullindustri og produsert mer olje og gass for å forsyne landet med mer energi enn det trenger.
For eksperter antyder Beijings klimaløfter at ledelsen så langt ikke har bestemt seg for å prioritere fornybar energi eller fossilt brensel. Men ettersom utvidelsen av grønn energi fortsetter, kan det endre seg og sette Kina på sporet for «mye større utslippsreduksjoner innen 2035,» sier Myllyvirta.