Varig eller ikke, våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah bringer en luft av håp til veiene mot Tyrus, hvor mange flyktninger har trillet inn med den hensikt å returnere for å bo der.
Publisert
Lesetid: 1 minutt
I Libanon er ikke lenger trafikkork fylt av fortvilelse, men av håp. Kampene mellom Hizbollah og Israel har vært stanset siden søndag 21. juni, og samtaler som pågår i Sveits mellom USA og Iran gir endelig landets mer enn en million interne flyktninger det første glimt av ekte håp om en våpenhvile.
Mandag kveld skapte tusenvis av biler en trafikkork på motorveien som går gjennom havet sør i landet, til tross for den fortsatt skjøre våpenhvilen. Den libanesiske hæren fraråder imidlertid fortsatt å returnere til konfliktrammede områder, selv om flyktninger endelig føler en trygghet.
I røyken fra eksosrør er touch-touch-biler lastet med madrasser, hengt fra taket med snorer. Med bagasjerommet på Toyotaen fylt til randen, har Hassan og familien store smil. «Vi kommer tilbake til Tyr!»utbryter han. Byen deres, den største sjiamuslimske byen i sør, har ikke sett noen streiker på en uke. «Så langt var folk redde. Alle ventet på slutten av samtalene, på at ting skulle rydde opp og reise hjem.»Hassan forklarer.
«La alle komme tilbake, ingen grunn til bekymring.»
«Folk gikk frem og tilbake denne uken. Vi bestemte oss for å komme tilbake for godt. Hele familien er der. Takk Gud, uten Irans innsats, ville vi ikke kunne reise hjem.»utbryter en kvinne. Bak i bilen vifter tanten Jumana med et Hizbollah-flagg ut av vinduet.
Positivt, tror den unge mannen det «Iran støtter oss mye nå. De har mye innflytelse. Fordi de kontrollerer Hormuzstredet.» Bilen er stablet høyt med klær, kjøkkenutstyr og gjenstander som ble tatt da han flyktet fra Tyre for tre måneder siden.
«Huset vårt ble angrepet, men vi kan bo der! Selv om det er ubeboelig, kommer vi tilbake»sier Libanon. Hassan visste at returen ikke ville vare hvis krigen ble gjenopptatt. I mellomtiden spilte han en sjia-sang på bilradioen. For ingenting kan rokke ved troen hans, i det minste for i dag.