EU ETS, et marked verdt nærmere en billion euro i årlig handelsvolum, har lenge vært utilgjengelig for private investorer. I virkeligheten har kun industriselskaper og institusjonelle fond hatt tilgang til dette karbonkvotemarkedet som dekker omtrent 40% av EUs totale CO2-utslipp. Homaio, grunnlagt i Paris i 2023, endrer dette ved å hente €3,6 millioner for å demokratisere tilgangen til EU Emissions Trading System (EU ETS). Vi skal utforske hvordan Homaio åpner dette markedet for privatpersoner, forklare hva EU ETS er og hvordan det fungerer, samt se nærmere på selskapets ekspansjonsplaner utover europeiske karbonkvoter.
Homaio sikrer €3,6M for å demokratisere tilgang til EU ETS
RAISE Ventures ledet finansieringsrunden på €3,6 millioner gjennom sitt Raise Seed for Good-fond, som fokuserer på teknologiselskaper med miljø- og sosial påvirkning. Groupe Eren, grunnlagt av Pâris Mouratoglou og David Corchia etter salget av EDF Energies Nouvelles, gikk inn som ny strategisk investor. Eksisterende investorer XAnge og Redstone økte sine posisjoner, noe som bringer Homaios totale finansiering til over €5 millioner.
Valentin Lautier grunnla selskapet i 2023 med et klart mandat: å strukturere finansielle verdipapirer fysisk støttet av karbonkvoter. Plattformen samarbeider med Aether Financial Services som sikkerhetskontroll for å beskytte investorer mot motpartsrisiko. Siden den offentlige lanseringen i september 2024 har Homaio trukket til seg tusenvis av brukere på tvers av 30 land.
Investeringsalternativene starter fra omtrent €1000 med en minimumsholdeperiode på seks måneder. Plattformen forvalter nå flere millioner euro i eiendeler og holder 10 000 europeiske kvoter, tilsvarende 10 000 tonn CO2 fjernet fra markedet.
Homaio møter likevel konkurranse. SparkChange CO2 har tilbudt privatinvestorer tilgang til EUA-markedet via vanlige investeringsplattformer siden minst 2021. Selskapets påstand om å være den eneste plattformen som muliggjør slik tilgang er derfor omstridt.
Hva er EU ETS og hvordan fungerer karbonkvotemarkedet?
EU Emissions Trading System etablerte seg i 2005 som verdens første internasjonale kvotehandelssystem. Systemet opererer etter en cap-and-trade-modell der myndighetene setter et tak på totale klimagassutslipp og utsteder kvoter tilsvarende dette taket. Hver kvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO2-ekvivalenter.
Systemet dekker over 10 000 anlegg innen kraft, industri og luftfart på tvers av de 27 EU-landene pluss Island, Norge og Liechtenstein. Fra 2024 inkluderte EU ETS også skipsfart. Totalt omfatter systemet omtrent 40% av EUs klimagassutslipp.
Taket reduseres årlig med en lineær reduksjonsfaktor på 4,3% for perioden 2024-2027 og 4,4% fra 2028. Målet er å kutte utslippene med 62% innen 2030 sammenlignet med 2005-nivåer. Hittil har systemet bidratt til å redusere utslippene fra kraftsektoren og industrien med cirka 50% under 2005-nivåer.
Selskaper må overvåke og rapportere sine utslipp årlig, deretter innlevere tilstrekkelig med kvoter til myndighetene. Kvoter auksjoneres primært av medlemslandene, men noen tildeles gratis til industrisektorer for å motvirke karbonlekkasje. EU ETS genererte €38,8 milliarder i 2024, med totale inntekter som overstiger €250 milliarder. Kvoteprisen bestemmes av markedet og lå på €70,23 per tonn CO2 i februar 2026.
Homaios ekspansjonsplaner utover europeiske karbonkvoter
Selskapets ambisjon strekker seg langt utover europeiske kvoter. Ifølge selskapet skal plattformen utvides til å dekke internasjonale utslippsprissystemer, energimarkeder, elektrifisering av industri og andre aktivaklasser som historisk kun har vært tilgjengelige for institusjonelle aktører. Homaio posisjonerer dette som en infrastrukturambisjon der privat kapital kan dirigeres i stor skala mot industriell dekarbonisering.
Den direkte fysiske eiermodellen og bredden i ekspansjonsplanene utgjør selskapets spesifikke differensiator. Mens andre aktører også tilbyr tilgang til karbonmarkeder, bygger Homaio en plattform for et bredere spekter av compliance-markeder som nå vokser globalt.
EUs Carbon Border Adjustment Mechanism akselererer denne trenden ved å incentivere handelspartnere til å innføre egne compliance-systemer. Japan, Brasil og India lanserer alle nasjonale compliance-markeder i 2026, mens Tyrkia, Indonesia, Vietnam og Thailand utvikler lignende initiativ. Sekundærhandelen i compliance-markeder representerer en betydelig vekstmulighet, spesielt gjennom derivater og futures.
EU ETS alene genererte EUR 648 milliarder i sekundærhandel i 2023, primært gjennom derivater. Etterhvert som flere jurisdiksjoner etablerer compliance-markeder, forventes karbonderivater og handelsplattformer å oppleve betydelig vekst.
Konklusjon
Homaio representerer et betydelig skift i hvordan private investorer kan delta i karbonmarkeder. Selskapet har i praksis åpnet døren til et marked som tradisjonelt kun har vært tilgjengelig for institusjonelle aktører. Med €3,6 millioner i ny kapital og ambisiøse ekspansjonsplaner mot globale compliance-markeder, posisjonerer plattformen seg for vekst i takt med den akselererende utviklingen av nasjonale utslippshandelssystemer. Samtidig må vi understreke at konkurranse eksisterer, og Homaios suksess vil avhenge av gjennomføringen av den bredere infrastrukturvisjonen.