Joshua Kimmich (til venstre) og Deniz Undav symboliserer lagenes spill. Bilde: bilder imago / mis
DFB Cup
FC Bayern regnes som favoritter i DFB-cupfinalen mot VfB Stuttgart. Vincent Kompany, Sebastian Hoeneß, Joshua Kimmich og Deniz Undav er allerede i gang med å forme stilen til duellen.
23.05.2026, 09:0024.05.2026, 11:26
Prof. Dr. Marcus Bolz
Etter å ha gått ut av Champions League mot Paris Saint-Germain, diagnostiserte noen forståsegpåere Bayern med et «fall i intensitet». Som om de plutselig hadde glemt hvordan sluttspill fungerer. Samtidig dreier en overraskende stor del av samtalen seg om Manuel Neuer og landslaget, som om cupfinalen var mer et opptak til VM enn en tittel i seg selv.
Noe mangler: VfB Stuttgart har spilt i flere måneder på et nivå som ikke har noe med flaks å gjøre. Og så oppnådde han selvsikkert kvalifisering til Champions League. Alle som fortsatt undervurderer VfB har ikke sett. Og der ligger faren for Bayern: å se denne kampen som rutine, mens Stuttgart ser på det som en nødssituasjon.
Mislykkes FC Bayern på grunn av sin egen perfeksjon?
VfB Stuttgarts sesong har vært en historie om bemerkelsesverdig tilpasningsevne. Avgangen til viktige angrepsspillere som Nick Woltemade og Enzo Millot ble forbauset overraskende raskt fordi systemet forble viktigere enn de individuelle spillerne. Trener Sebastian Hoeneß utviklet nok en gang laget sitt: mer variabel i strukturen, mer aggressiv i pressingen, mer moden i å håndtere faser av spillet. Stuttgart spiller ikke bare vakkert, men også komponert.
Og likevel gjenstår en konstant: VfB har vært mislykket i alle tre kampene mot Bayern denne sesongen. Det er den ultimate læringskurven. Kanskje den avgjørende faktoren før finalen.
Med hjemmeseier over Stuttgart sikret Bayern seg årets mesterskap. Bilde: imago images/Philippe Ruiz
Denne sesongens Bayern ser ut som en velsmurt maskin. Vincent Kompany har skrevet en overveldende eleganse på rekordmesterne: ren besittelse, flytende overganger, et spill som trives mindre på kraft enn på virkelighet. I sentrum skinner Harry Kane, hvis mål og tilstedeværelse både underbygger og overskygger kollektivet. Alt passer sammen som om noen hadde stilt fotballen til perfeksjon.
Er det akkurat her den tause faren ligger? Fordi alle som fremstår så lukket, blir sårbare så snart det oppstår en rift. Paris viste i Champions League at Bayerns struktur også kan kollapse under press hvis de kombinerer fart, mot og presisjon. Selvfølgelig: Stuttgart er ikke Paris. VfB kommer ikke med global makt, men med regional dynamikk og ideer. Der ligger det åpne spørsmålet til dette sluttspillet: Er ett øyeblikk nok til å forstyrre perfeksjon?
Kimmich og Undav representerer de to motpolene til klubbene
Ved første øyekast virker rollefordelingen klar: Bayern er favorittene. Den økonomiske dominansen, dybden i troppen, opplevelsen i store kamper. Alt dette taler for rekordmesterne. Og likevel ville det være reduktivt å begrense spillet til denne logikken.
Bayerns Joshua Kimmich oppsummerer denne finalen kanskje klarere enn noen taktisk analyse: «Det er en av årets mest emosjonelle kamper hvis du kan spille en slik finale.» Kanskje kan motivasjonen hans forklares med hans egen historie med VfB Stuttgart. Kimmich var et talent ved VfB-akademiet. Han var utålmodig, ambisiøs, overopphetet og på nippet til å kaste seg ut. Da lærte han noe som ikke kan skrives inn i treningsplaner. Tålmodighet. Kontroll. Evnen til ikke å kaste bort energi, men å styre den. Bayern-stjernen vet nå at følelser ikke er en distraksjon, men spillets virkelige valuta.
Denne konstellasjonen blir enda mer spennende når du ser på trenerne. To av de viktigste personene i tysk fotball møtes her for tiden. På den ene siden den strategiske dominansen til Vincent Kompany, som gjør Bayern så spesielt. På den annen side den konseptuelle friskheten til Sebastian Hoeneß, som har revitalisert Stuttgart. Det er en duell som går utover spillet: Mange ser allerede på Hohens som den logiske etterfølgeren til Kompany dersom han (noen gang) skulle flytte til Premier League.
Vincent Kompany og Sebastian Hoeneß er trolig de beste managerne i Bundesliga. Bilde: imago images / Alec Michael
Deniz Undav legemliggjør VfBs håp. Mens andre spillere blir fanget av spenningen til en finale, tenker han på fremtiden i kulinariske termerikke taktisk: Etter tildelingen har han bestemt seg for at han vil spise en kebab. Og ikke hvem som helst. En vinnende kebab. De beste i Berlin takk. Undav ser for tiden på videoer av respektable kebabbutikker i Berlin, sjekker kvaliteten, atmosfæren, håndverket. For ham er det klart: Til syvende og sist er det ikke bare systemene og strategiene som avgjør, men også evnen til å nyte øyeblikket. Og slå til til rett tid. Det er nok ingen større scene for dette i Tyskland.
Er DFB Cup den tyske Super Bowl?
På den ene siden er DFB-cupen overskygget av Bundesligaen, som har vært ryggraden i tysk profesjonell fotball i flere måneder. På den annen side kulminerer finalen alltid i en karisma som overgår mesterskapets logikk. Koppen har ingen bord, ingen langsiktige balanser, ingen strukturell design. Det er nettopp dette som gjør den økonomisk attraktiv og symbolsk ladet.
Høye rangeringer, et nasjonalt publikum samlet sett på linje med denne begivenheten. Intermission viser også starlets som synger nasjonalsangen. Med dette i tankene kan man spørre: Er DFB Cup-finalen den tyske Super Bowl?
Svaret er tvetydig. Ja, fordi det er det eneste årlige fotballarrangementet i Tyskland som oppnår en sammenlignbar grad av sosial penetrasjon. Ja, fordi den har en utmerket posisjon økonomisk og middels. Men heller nei, for så langt har den unngått total manifestasjon. Cupfinalen trives med sin uforutsigbarhet, sin åpenhet, sitt frigjøringsøyeblikk: sjansen til en underdog til å skrive historie. Akkurat som Frankfurt slo Bayern 3-1 i 2018.
Så hvilken sjanse har VfB til å snuble favorittene? Svaret ligger i koppens natur. Stuttgart kan vinne nettopp fordi spillet ikke er en serie, men et øyeblikk. Hvis du klarer å bringe din egen dynamikk til banen, hvis intensiteten og motet ikke blir knust av scenen, Hvis spillet skifter til en åpen rytme, skaper det nettopp dette rommet der overraskelser blir mulig. VfB lever på bevegelse, på overganger, på fart. Hvis han påtvinger denne stilen, må Bayern reagere.