Norske idrettsutøvere setter stadig nye standarder på verdensscenen, med prestasjoner som overgår alle forventninger. Hvert år anerkjenner VGs høyt anerkjente 100-liste de største navnene innen norsk idrett, og nå i sitt 29. år, feirer denne listen de aller beste basert på internasjonale prestasjoner, sportens prominens, personlig utvikling, fanbase og stjernekraft.
De mest berømte norske idrettsutøverne dominerer ikke bare i tradisjonelle vinteridrettsgrener, men også i en imponerende rekke andre disipliner. Faktisk representerer skiskyting 20,4% av Norges toppidrettspoeng, etterfulgt av håndball med 20,0% og langrenn med 17,8%. Vi ser også fremgang i andre sportsgrener som friidrett og seiling, noe som viser landets økende allsidighet. Stjerner som Erling Haaland, Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm er bare noen av navnene fra vårt lille skandinaviske land som ikke bare setter sitt preg på verdensscenen, men også definerer historien med sine fremragende prestasjoner. Spesielt imponerende er Haaland, som nå er Norges mestscorende spiller gjennom tidene med 55 mål og som fortsetter å bryte rekorder i Premier League. I denne artikkelen skal vi utforske de norske idrettsstjernene som setter nye rekorder i 2024 og hvordan de fortsetter å heve Norges status i internasjonal idrett.
VG avslører Norges 20 største idrettsstjerner i 2024
For første gang i historien avslører VG at ingen vintersportsutøvere er blant de ti beste på deres prestisjetunge topp 100-liste over Norges største idrettsstjerner. Dette markerer et betydelig skifte i norsk idrett, der vinteridrettene tradisjonelt har dominert. Hvert år på julaften publiserer VG Sporten denne omfattende rangeringen, som har blitt et årlig høydepunkt for idrettsinteresserte nordmenn.
Hvordan listen er satt sammen
VGs anerkjente rangering er resultatet av grundige og omfattende diskusjoner innad i sportsredaksjonen. Prosessen involverer flere erfarne sportsjournalister som vurderer og analyserer prestasjoner gjennom året. Redaksjonen gjennomgår systematisk resultater fra alle idrettsgrener, både på nasjonalt og internasjonalt nivå.
I motsetning til tidligere år, hvor vinteridrettsutøvere ofte har dominert topplasseringene, ser vi nå et markant skifte mot sommeridrettene. Dette reflekterer Norges økende suksess i internasjonale sommerkonkurranser, inkludert fremragende prestasjoner i fotball, friidrett og andre olympiske disipliner.
Fotballstjernen Erling Braut Haaland topper listen for fjerde år på rad, noe som understreker hans fortsatte dominans både i Premier League og på den internasjonale scenen. Hakk i hæl følger en skistjerne, som tross vinteridrettenes generelle tilbakegang i rangeringen, fortsatt markerer seg sterkt individuelt.
Kriterier: Internasjonal suksess, popularitet og gjennombrudd
VG Sporten baserer rangeringen på flere nøkkelkriterier. Sportslige resultater utgjør fundamentet og teller tyngst i vurderingen. Internasjonale medaljer, rekorder og prestasjoner på høyeste nivå veier naturlig nok mest, spesielt i konkurranser med global oppmerksomhet som OL, VM og Champions League.
Utover de rene sportslige prestasjonene vurderer VG også mer subjektive faktorer. Stjernefaktoren – utøverens evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet og skape begeistring – spiller en vesentlig rolle i den endelige plasseringen. Samtidig har publikumstekket betydelig innvirkning, altså hvordan utøveren engasjerer og inspirerer både fans og den generelle befolkningen.
Gjennombrudd vektlegges også sterkt i årets liste. Utøvere som har tatt steget opp til verdenstoppen i løpet av året får ekstra anerkjennelse. Dette reflekteres i flere nykommere på årets liste som har gjort bemerkelsesverdig fremgang i sine respektive idretter.
Årets rangering viser dessuten en større mangfoldighet enn tidligere. Der tradisjonelle norske paradegrener som langrenn og skiskyting tidligere dominerte topplasseringene, ser vi nå representanter fra et bredere spekter av idretter. Dette gjenspeiler både en bevisst satsing på flere idrettsgrener i Norge og enkeltutøveres evne til å bryte gjennom på den internasjonale arenaen.
Det faktum at Erling Braut Haaland topper listen for fjerde år på rad understreker hans eksepsjonelle posisjon i norsk idrett. Han har ikke bare fortsatt sin imponerende målproduksjon i Manchester City, men har også etablert seg som en global superstjerne som representerer norsk idrett på aller høyeste nivå.
Therese Johaug gjør sensasjonelt comeback etter fødsel
Langrennslegenden Therese Johaug har skrevet et nytt kapittel i sin allerede imponerende karriere med et sensasjonelt comeback etter fødsel. Etter å ha vært borte fra konkurransesporet i nesten tre år, har hun returnert sterkere enn noen kunne forestilt seg.
Vinner sin 83. verdenscupseier
Med en imponerende prestasjon på Lillehammer demonstrerte Johaug at hun fortsatt er en kraft å regne med i internasjonal langrenn. Hun sikret seieren med 11 sekunders margin til Heidi Weng. Dette var Johaugs første verdenscupseier siden intervallstarten i Falun 12. mars 2022, nøyaktig 1000 dager tidligere.
«Det var fantastisk deilig å kunne slå tilbake på den, etter å få stempel som en taper da jeg reiser hjem fra Kuusamo med en andre- og fjerdeplass. Det syns jeg ikke noe om,» uttalte en lettet Johaug etter løpet. Samtidig erklærte TV 2-ekspert Petter Northug: «I dag er hun verdens beste kvinnelige skiløper».
Seieren på Lillehammer kom bare fem dager etter en fjerdeplass i Kuusamo, noe som viser Johaugs utrolige evne til å omstille seg og prestere på toppnivå. NRKs ekspert Fredrik Aukland kommenterte at «Det har ikke vært tvil siden første stavtak i dette løpet. Johaug har ønsket dette, og hun har virkelig gravd i kjelleren».
Comebacket startet allerede på Beitostølen, der Johaug, tross nervøsitet før start, slo knockout på konkurrentene i sin første konkurranse. «Jeg er kvalm. Det er jo helt tullete. Jeg har gjort det tusen ganger, men det er det samme hver gang,» sa hun til NRK før start. Likevel leverte hun en 10-kilometer klassisk som det luktet VM-gull av, og ledet med over ett minutt ved 8.1 kilometer.
Forbereder seg til VM i Trondheim 2025
Johaugs satsing mot VM i Trondheim 2025 har vært målrettet og tydelig helt siden hun annonserte sitt comeback. «Jeg ønsker å gi drømmen om VM på hjemmebane en sjanse,» forklarte hun da comebacket ble kjent. Landslagstrener Sjur Ole Svarstad uttrykte begeistring: «Dette er en fantastisk nyhet for alle som er glad i norsk langrenn. Vi så sist vinter hva som fortsatt bor i Therese».
VM på hjemmebane var den avgjørende faktoren for comebacket. «Jeg hadde nok ikke gjort comeback om det ikke var VM i Trondheim. Jeg vil gi VM i Trondheim en sjanse. Så blir det punktum etter det,» uttalte Johaug. Hun legger ikke skjul på at spesielt femmila, som kvinnene for første gang skal konkurrere i under mesterskapssammenheng, er et hovedmål.
Veien mot VM har imidlertid krevd tilpasninger i trenings- og konkurranseplanen. I samråd med trenerteamet valgte hun å stå over rennene i Falun for å forberede seg optimalt til VM. «Planen er nå å legge inn en ekstra treningsperiode på Sjusjøen frem mot VM,» forklarte Johaug.
Det er verdt å merke seg at Johaug allerede ser videre, med planer om å arbeide for NRK under OL i Milano og Cortina i 2026, bare få uker etter termin for sitt andre barn. «Jeg skal på jobb med NRK, og det gleder jeg meg skikkelig til,» sier Johaug, som har termin i januar 2026.
Johaugs suksess representerer ikke bare en personlig triumf, men også et løft for norsk langrenn inn mot det kommende VM på hjemmebane i 2025. Med 83 verdenscupseire er det bare Marit Bjørgen, med 102 seiere, som har flere enkeltseire enn henne.
Solfrid Koanda skriver historie i vektløfting
Lørdagen den 10. august 2024 ble en historisk dag for norsk idrett da Solfrid Koanda fra Grimstad skrev seg inn i historiebøkene med gullmedalje i vektløfting under OL i Paris. Den 25 år gamle utøveren demonstrerte imponerende styrke og teknikk i kvinnenes 81-kilosklasse.
Tar Norges første OL-gull i kvinneklassen
Koandas bragd representerer ikke bare en personlig triumf, men også et viktig øyeblikk for norsk idrettshistorie. Dette er nemlig Norges første OL-gull i vektløfting på 52 år, siden Leif Jenssen vant i München i 1972. Dessuten er det første gang en norsk kvinne vinner OL-gull i denne idretten. For Norge markerer dette også det første kvinnelige individuelle sommerlekegullet siden Siren Sundby (seiling) og Gunn-Rita Dahle (sykling) i Aten 2004.
«Jeg er i himmelen. Fy søren, jeg klarer ikke å fatte det,» utbrøt en tydelig rørt Koanda etter seieren. Veien til toppen har imidlertid ikke vært uten utfordringer. Frem til 2022 arbeidet hun som elektriker, før hun valgte å satse fulltid på vektløfting. Denne avgjørelsen har nå gitt uttelling på den aller største scenen.
Koandas prestasjoner i Paris viste hvilket ekstraordinært talent hun er. «Det har vært noen krevende år. Det har vært litt usikkerhet og egentlig ikke altfor mye ressurser,» forklarte president i Norges vektløfterforbund, Stian Grimseth. Likevel understreker han den imponerende reisen: «Det er klart det er mye press òg, for ei som egentlig ikke har drevet med vektløfting, til at hun skal være med på NM, og plutselig er verdensmester. Det har gått veldig fort».
Setter olympisk rekord i Paris
Under konkurransen i Paris demonstrerte Koanda sin dominans ved å sette to olympiske rekorder. I rykk løftet hun imponerende 121 kg, mens hun i støt klarte 154 kg. Med totalt 275 kg satte hun også olympisk rekord i sammenlagt resultat. Denne prestasjonen kom bare fire år etter at Koanda begynte å fokusere fullt ut på vektløfting.
Gullvinneren viste ekstraordinære tekniske ferdigheter gjennom hele konkurransen. Da resultatlisten var klar, sto hun øverst med syv kilos margin til andreplass. «Jeg føler meg som en gudinne,» sa hun til NRK kort tid etter triumfen.
Det emosjonelle øyeblikket da hun innså at hun hadde vunnet, ble fanget av TV-kameraene. «Jeg snudde meg mot trenerteamet og ikke fikk til det siste løftet, og så sier de at jeg har vunnet. Det var så mange følelser som sprakk,» forklarte Koanda. Gullseieren fikk fungerende president i Norges vektløfterforbund, Ingeborg Endresen, til å uttale: «Solfrids prestasjon i dag er et resultat av godt arbeid, både fra hennes side og fra trenerteamet hennes. Dette OL-gullet er en milepæl for norsk vektløfting».
Koanda har tidligere markert seg med VM-gull i 2022 og 2023, samt EM-gull i 2024. Hennes historiske OL-prestasjon i Paris førte til at hun senere ble kåret til Årets kvinnelige utøver på Idrettsgallaen i 2025.
Historien om Solfrid Koanda er et bevis på at norske idrettsutøvere kan lykkes på høyeste nivå også i idretter der Norge tradisjonelt ikke har hatt lange tradisjoner. «Norge er ingen vektløfternasjon, det er en så liten idrett i Norge og så har vi fått det til på den scenen her,» sa Koanda etter seieren.
Jakob Ingebrigtsen knuser verdensrekord på 3000 meter
I august 2024 skrev Jakob Ingebrigtsen et nytt kapittel i friidrettshistorien da han slettet en av sportens mest utfordrende verdensrekorder. Under Diamond League-stevnet i polske Chorzów knuste den norske løpestjernen den 28 år gamle verdensrekorden på 3000 meter med en utrolig tid på 7:17.55.
Bryter grenser i mellomdistanseløp
Ingebrigtsens prestasjon var intet mindre enn sensasjonell. Han forbedret Daniel Komens rekord fra 1996 med hele tre sekunder, en margin som friidrettseksperter beskrev som «spinnvilt».
«Det er drøyt når man kommer over mål, og vanskelig å beskrive, men det er sinnssykt rått,» uttalte Ingebrigtsen etter løpet. Taktisk la han seg bak harene fra start, overtok selv ledelsen med 1050 meter igjen, og fullførte med en imponerende sisterunde på 55.4 sekunder.
Løpet viste Ingebrigtsens eksepsjonelle form etter OL, hvor han tok gull på 5000 meter. Med denne prestasjonen har den norske mellomdistanseløperen nå verdensrekorder på både 2000 og 3000 meter, samt bestenotering i verden på to engelske mil (3218 meter).
Etiopiske Berihu Aregawi fulgte nærmest i mål, men ble likevel slått med nesten fire sekunder, og selv hans nasjonale rekord holdt ikke til å true Ingebrigtsens dominans. Australske Stewart McSweyn oppsummerte det mange tenkte: «Helt fantastisk. Han gjorde alt det harde arbeidet når harene var ferdige. Han fortjente det».
Håndterer press og familiedrama
Bak kulissene har Ingebrigtsen håndtert betydelige personlige utfordringer. I 2022 brøt han og brødrene med faren Gjert som trener, en situasjon som har utviklet seg til en offentlig familiekonflikt.
«Jeg har ikke vært lei meg, ikke vært spesielt glad… Jeg sliter veldig med å slippe folk innpå meg. Jeg sliter veldig med å stole på folk,» har Ingebrigtsen uttalt om hvordan oppveksten har påvirket ham.
Paradoksalt nok mener han at denne bakgrunnen har bidratt til hans evne til å prestere under press: «Nå i voksen alder får jeg veldig skryt for at jeg er en idrettsutøver som presterer veldig bra under press, og under umenneskelige omgivelser. Men det er fordi jeg har hatt god øving».
Denne mentale styrken, kombinert med eksepsjonelt fysisk talent og målrettet trening, har gjort Ingebrigtsen til en av de mest dominerende mellomdistanseløperne i verden. Hans evne til å knuse en rekord mange trodde var uslåelig bekrefter hans posisjon blant de beste norske idrettsutøverne gjennom tidene.
Erling Haaland topper listen for tredje år på rad
For tredje år på rad har Erling Braut Haaland sikret førsteplassen på VGs prestisjetunge 100-liste over Norges største idrettsstjerner. Manchester City-spissen fortsetter å dominere både nasjonalt og internasjonalt med prestasjoner som overgår alt vi tidligere har sett fra norske fotballspillere.
Slår scoringsrekorder i Premier League og Champions League
Haalands målproduksjon er uten sidestykke. I Premier League satte han rekord med utrolige 36 mål på 35 kamper. I Champions League har jærbuen scoret 55 mål på bare 54 kamper, og ble raskest til å nå 50 mål – på kun 49 opptredener. Han ble dessuten kåret til årets spiller i engelsk fotball og ble hedret med utøvernes pris på idrettsgallaen i Trondheim.
Blir Norges mestscorende landslagsspiller noensinne
I oktober 2024 skrev Haaland norsk fotballhistorie da han passerte Jørgen Juves 90 år gamle rekord på 33 landslagsmål. Med to scoringer mot Slovenia nådde han 34 mål, og har siden økt totalen til 55 mål på 48 landskamper. Spesielt imponerende var hans fem mål i VM-kvalifiseringskampen mot Moldova – en bragd ingen europeer hadde utført siden 1977.
Sitat fra Haaland: ‘Nivået i norsk idrett er utrolig’
Etter å ha toppet listen for tredje år på rad uttalte Haaland til VG: «Nivået i norsk idrett er utrolig». Fotballstjernen fikk sterk konkurranse fra langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo, som ble en klar nummer to i avstemningen. Av norske sportsjournalister ble Haaland også kåret til Årets idrettsnavn for 2025 med 63 stemmer.
Konklusjon
Norske idrettsutøvere har utvilsomt satt sitt preg på verdensscenen i 2024. Aldri før har vi opplevd et slikt mangfold av prestasjoner på tvers av så mange ulike idrettsgrener. Først og fremst ser vi et historisk skifte der sommeridrettene for første gang dominerer toppen av VGs prestisjetunge 100-liste. Dette markerer en betydelig endring i det norske idrettslandskapet.
Samtidig demonstrerer Therese Johaugs sensasjonelle comeback etter fødsel at norsk langrenn fortsatt står sterkt. Hennes 83. verdenscupseier bekrefter at hun forblir en formidabel kraft inn mot VM på hjemmebane i Trondheim 2025. Likeledes har Solfrid Koandas banebrytende OL-gull i vektløfting åpnet nye dører for norsk idrett. Faktisk viser hennes prestasjon at Norge nå kan hevde seg på høyeste nivå også i idretter der vi tradisjonelt ikke har lange tradisjoner.
Jakob Ingebrigtsens knusende av verdensrekorden på 3000 meter understreker dessuten det eksepsjonelle talentet som finnes i norsk friidrett. På tross av personlige utfordringer fortsetter han å flytte grensene for hva som er mulig i mellomdistanseløp. Erling Haaland representerer på sin side toppen av norsk idrettssuksess, med scoringsrekorder både i Premier League og på landslaget.
Til tross for at vi er en nasjon med bare 5,4 millioner innbyggere, har Norge nå verdensstjerner i et bredere spekter av idretter enn noensinne tidligere. Dette vitner om systematisk satsing, individuell besluttsomhet og en idrettskultur som stadig utvikler seg. Derfor kan vi med stolthet fastslå at 2024 markerer et høydepunkt i norsk idrettshistorie, der både tradisjonelle og nye stjerner sammen løfter norsk idrett til nye høyder på den internasjonale arenaen.