Kan ai-krigsteknologi faktisk forkorte krigers varighet og redde liv? Dette kontroversielle spørsmålet har Cathie Wood, CEO i Ark Investment Management, reist i den globale debatten om kunstig intelligens og militære anvendelser. Vi har sett hvordan artificial intelligence allerede transformerer forretningsverdenen. Selskaper som Klarna har redusert antall ansatte med over en femtedel takket være teknologien, mens Norges oljefond har i stor grad fryst ansettelser etter økt AI-bruk. Samtidig varsler Wood om en «reality check» for AI-markedet. I denne artikkelen utforsker vi Woods perspektiv på ai warfare, hvordan ai technologies currently in use påvirker moderne krigføring, og applications of ai in cybersecurity som former fremtidens konflikter.
Cathie Woods kontroversielle syn på AI-krigsteknologi
ARK Invest lastet opp forsvarsaksjer for nærmere NOK 198,24 millioner i en enkelt handelsdag, inkludert tungvektere som Lockheed Martin, L3Harris og AeroVironment. Cathie Wood redefinerer derimot hva som kvalifiserer som forsvarsaksjer. Hennes firma hevder at den reelle moderniseringsmuligheten ligger i rominfrastruktur, halvledere, droner og AI-plattformer fremfor tradisjonelle forsvarsleverandører.
I notatet «The Future of Defense Is In Space» argumenterer ARK for at moderne forsvarsstakk blir til en teknologistakk bygget rundt data, tilkobling og autonomi istedenfor kapitalintensive plattformer som stridsvogner og kampfly. Nøkkelkomponentene inkluderer nemlig oppskytningskjøretøy, satellitter, sikker kommunikasjon, autonome systemer, cybersikkerhet og AI-aktivert målretting.
ARK Space & Defense Innovation ETF (ARKX) retter seg mot selskaper som Kratos Defense & Security Solutions for ubemannede autonome droner, Rocket Lab USA for oppskytnings- og romplattformer, samt AeroVironment. Woods argumentasjon er rett frem: «Verdens ledende militærmakter beveger seg fra industrialderens maskinvare til intelligente, programvaredefinerte systemer som er mindre, billigere og langt mer tilpasningsdyktige».
Fondets suksess korrelerer motsatt med verdensfred. Dette er ikke en verdivurdering, men en risikofaktor.
Artificial Intelligence Warfare: Hvordan AI transformerer moderne krigføring
Militære operasjoner produserer enorme mengder data fra sensorer, satellitter og droner. Artificial intelligence warfare technology prosesserer denne informasjonen med maskinhastighet og forkorter OODA-syklusen (observe, orient, decide, act) for kommandører. Autonome våpensystemer navigerer farlige miljøer uten menneskelig styring. DARPAs Air Combat Evolution-program demonstrerte dette da AI beseiret en erfaren F-16-pilot 5-0 i virtuell luftkamp i 2020.
Cyberprzestrzeń har blitt et sentralt konfliktområde. Algorithmer overvåker militær infrastruktur og identifiserer innbrudd øyeblikkelig. Generał Aymeric Bonnemaison ved det franske Cyber Defence Command uttrykte det slik: «Nie ma cyberobrony bez AI i nie ma AI bez cyberobrony». AI-systemer oppdager anomalier som indikerer infiltrasjon av ondsinnet programvare før menneskelige analytikere registrerer dem.
Project Maven, administrert av National Geospatial-Intelligence Agency, muliggjør automatisk objektgjenkjenning i overvåkningsbilder. Dette forkorter analysetiden betraktelig. Videre forutsier prediktiv analytikk når militært utstyr kan svikte, slik at deler kan skiftes før kjøretøyet bryter sammen. AI-drevne droner transporterer forsyninger gjennom omstridte områder uten å risikere personell.
Ukraina har tatt i bruk små FPV-droner med AI-drevet autonom navigasjon, hvilket øker måltreffssannsynligheten fra 10-20 prosent til 70-80 prosent.
Kan AI-teknologi faktisk forkorte krigers varighet?
Historien gir et tvetydig svar på om ny teknologi forkorter kriger. Droner utgjorde 60 til 70 prosent av skaden på russisk utstyr i Ukraina innen tidlig 2025, ifølge Royal United Services Institute. Ukraina planla å produsere 2,5 millioner droner i 2025, opp fra 800 000 i 2023. Israel gjennomførte over 200 luftangrep med mer enn 330 ammunisjonstyper mot cirka 100 mål, kombinert med Mossad-operasjoner som etablerte hemmelige dronebaer.
Imidlertid advarer FNs generalsekretær at kunstig intelligens uten menneskelig tilsyn risikerer å etterlate verden blind, særlig innen global fred og sikkerhet. AI-systemer som Israels «Lavender» identifiserte 37 000 Hamas-mål, mens «Where’s Daddy?» sporet dem til hjemmene deres. Algoritmer kan utløse diplomatiske kriser, anspore uro og undergrave samfunnets grunnlag.
På den annen side skaper presisjonsteknologi asymmetrisk krigføring under atomparaplyen, som demonstrert i India-Pakistan-konflikten mai 2025 etter terrorangrepet i Pahalgam som drepte 26 turister. Autonome våpensystemer uten meningsfull menneskelig kontroll kan forårsake «moralsk avkvalifisering» hos operatører. Følgelig blir spørsmålet ikke bare om AI forkorter kriger, men om teknologien senker terskelen for å starte dem.
Konklusjon
Vi har sett hvordan AI-krigsteknologi lover både presisjon og effektivitet. Woods perspektiv holder vann rent teknologisk, men historien advarer oss. Droner og autonome systemer kan faktisk forkorte enkelte konflikter, samtidig som de risikerer å senke terskelen for å starte nye. Spørsmålet blir derfor ikke bare om teknologien kan avslutte kriger raskere, men om vi er forberedt på de etiske konsekvensene når algoritmer treffer beslutninger om liv og død.